Senskader etter virusinfeksjoner

Flere sliter med senskader etter Covid-19, men i realiteten kan flere andre virustyper også gi senskader, mest kjent kanskje Epstein Barr-viruset og cytomegaloviruset – begge i herpesfamilien.

Selv om over 90% av den voksne befolkningen en gang i løpet av livet har vært smittet av Epstein – Barr viruset er det ikke alle som utvikler monokuleose (kyssesyken), og heller ikke alle utvikler senskader av kyssesyken. Men det er kjent at noen dessverre kan få både autoimmune sykdommer og kronisk tretthet i etterkant.

Disse virusene infiserer noen av immuncellene våre og bruker de som vert for å formere seg videre, og kan også produserer proteiner som kan hemme immunresponsen i kroppen. Dette kan igjen føre til at kroppen produserer antistoffer angriper sunne, friske celler kroppen og gi senskader.

Viruset kan ligge latent i nerveceller og reaktiveres senere, gjerne når kroppen er svekket på en eller annen måte. Forskning viser at dette er tilfelle både med EBV og CMV, og mye tyder på at SARS-Cov-2 viruset kan gjøre det samme.

Typiske symptomer på long covid kan være:

• Søvnproblemer
• Utmattelse
• Tarmdysbiose
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Leddsmerter
• Hjernetåke
• Rytmeforstyrrelser på hjertet

I naturmedisinen tenker vi at et virus vil forstyrre den vitale energien i kroppen som kan gi symptomer og helseplager knyttet til en virusinfeksjoner. Virus kan være lettere mottakelig om mikrobiomet i kroppen er i ubalanse. Mikrobiomet består av bakterier, virus og sopp som lever i kroppen vår, i overtall når vi ser i forhold til antall celler. Mikrobiomet har en sentral rolle når det gjelder fordøyelsen, metabolismen og immunsystemet.

Virus kan skade tarmslimhinnene og forårsake det vi kaller lekk tarm. Det vil si at det blir små åpninger i tarmen, som vanligvis skal være en beskyttelsesbarriere for at ikke ufordøyd mat, avfallsstoffer og patogene mikroorganismer skal komme over i blodbanene. Om dette blir tilfelle kan det føre til tretthet, allergier, fordøyelsesplager og autoimmune plager.

Virus (og bakterier) kan også gjemme seg i noe som kalles biofilm. En biofilm er en slimete film som mikroorganismer kan danne for å beskytte seg mot blant annet antibiotika. Biofilmen på sin side kan gi infeksjoner og kan medføre vanskeligheter med å behandle en infeksjon.

Et naturlig sted å starte for å rette opp senskader etter virusinfeksjoner vil være tarmhelse og mikrobiomet.

For å styrke tarmhelsen er det viktig å unngå det som belaster; særlig vanskelig nedbrytbare proteinmolekyler som finnes i melk og gluten. Ellers unngå sukker, alkohol, tilsetningsstoffer og andre toksiner som nærer patogene mikroorganismer, skader tarmslimhinnen og gjør leveren mindre effektiv til å avgifte.

Stress er alle belastninger, både psykisk og fysisk, kroppen utsettes for. Da settes utelukkende alle «ikke viktige» prosesser i kroppen på vent, mens kroppen kun fokuserer på «overlevelse». Det vil si at kroppen ikke kan absorbere næringen fra maten og gjøre nytte av den, og mikrobiomet vårt reduseres. Bakteriene i tarmen har en rekke viktige funksjoner, spesielt når vi tenker på at 70-80% av immunsystemet befinner seg i tarmen.

Urtemedisin vil kunne være positivt. Urter fungerer som oftest best i kombinasjon med andre urter slik at en kombinasjon av urter med egenskaper som kan stimulere immunforsvaret, redusere tretthet, støtte fordøyelsen og respirasjonssystemet, redusere betennelser og stimulere leveren vil være fornuftig i behandling av senskader etter virus. En av urtene som kunne ha vært en del av blandingen er Chinese Astragalus. Astragalus inneholder blant annet flere typer polysakkarider som kan lagres i kroppen og brytes ned og gi energi ved behov. Polysakkaridene kan også bygge opp tarmhelsen og øke veksten av gode bakterier. Husk at urtemedisin bør settes opp og kombineres av en terapeut for riktig dosering og tidsintervall.

Kroppen vil kunne ha godt av varmende mat, altså unngå for mye rå grønnsaker og frukt for en periode, samt å tilsette varmende urter som øker sirkulasjonen som ingefær, kanel, hvitløk og kayennepepper. Kollagen fra beinkraft vil kunne styrke tarmslimhinnen og samtidig tilføre gode mineraler. Innta nok fiber, holde seg hydrert (ikke kalde drikker), men romtempert vann.

En biofilm kan brytes ned av enkelte enzymer og noen typer probiotika, men når den er brutt ned er det viktig at kroppen har et godt avgiftningssystem for å kunne kvitte seg med avfallsstoffene. Det krever at man samtidig jobber med tarmhelse, spesielt leveren.

Mitokondriene skal lage energi av næringen fra maten vi spiser. Derfor er det viktig at mitokondriene fungerer. For så støtte mitkondriene kreves igjen god tarmhelse, næringsrik mat og mindre stress.

Mitokondriene er avhengige av alfa-liponsyre som er en kraftig antioksidant som er viktig for å unngå frie radikaler i kroppen. Alfa-liponsyre viser seg også å kunne hemme virus. Alfa-liponsyre produseres av kroppen selv, men finnes blant annet i matvarer som lever, brokkoli, spinat og hele korn. Sunne fettsyrer (omega 3), B- vitaminer, magnesium, antioksidanter og ubiquinon ansees som god mitokondriestøtte. Ved å spise variert og mye grønnsaker vil det være mulig å få tilført mye av dette via kosten.

Det er i tillegg viktig med god flyt av blod og kroppsvæsker for mitokondriene, så bevegelse og fysisk aktivitet vil være fornuftig. Igjen kan urtekombinasjoner være til nytte her. Cordyceps kan være en medisinsk sopp som kan øke energiomsetningen i mitokondriene, da den øker oksygenutnyttelsen. Den støtter blant annet organer som lunger, nyrer og lever. Nyrene har en viktig funksjon i naturmedisinen, da den sies å lagre kroppens energi. Nyrene regulerer i tillegg vannmetabolismen i kroppen og er viktig for å kvitte seg med avfallsstoffer. Cordyceps kan også bidra i dannelsen av røde blodlegemer som vil kunne gi økt oksygenopptak og transport av næringsstoffer frem til cellene og mitokondriene.